Det var med store forventninger vi satte oss på flyet til Alta 08.juni. Etter mye planlegging hadde vi funnet et område langt inne i Anarjohka nasjonalpark, med flotte elvestrekninger og spredte vann. Under planleggingen fant vi ut at turen ble i overkant lang å gå til fots, derfor kontaktet vi en pilot som kunne frakte oss inn med sjøfly.  Bueng viste seg å være en usedvanlig hyggelig og hjelpsom kar som la til rette for at turen skulle bli best mulig. Ved ankomst Alta lufthavn, ble vi hentet i minibuss, og turen gikk videre til et større vann ca 45 min kjøring fra Alta, der sjøflyet ventet på å ta oss videre.  Flyet kunne frakte oss to og to, så rekkefølgen ble avgjort ved kron og mynt.  Lars og Alexander tok første tur, mens Espen og Lars Haakon fikk vente på neste avgang.   Det var utrolig kult å følge vassdraget fra luften, og se kulpene ligge som perler på en snor oppover.  Piloten dro litt i spakene og sørget for en artig flytur da vi stupte rett ned for så å stige rett opp igjen, uforglemmelig!  Espen og Lars Haakon fikk også en uforglemmelig tur da Espen klarte å plumpe ”litt” på vei ut av flyet, mens Alexander foreviget det hele på video.  Endelig satt vi der midt inne på vidda, etter måneder med harehjerte og store forventninger. Det var litt uvirkelig å se flyet forsvinne i horisonten og være midt i hjertet av nasjonalparken uten å ha anstrengt seg i det hele tatt. Det skal sies at vi har vært på lange turer tidligere hvor vi har tilbakelagt store områder med tunge sekker, så vi er ikke godt vant. Beregningen vår viste at denne turen ville tatt ca 12 timer å gå så det var deilig å unne seg dette.

 

Fra landingsvannet gikk turen videre til fots i en times tid før vi var fremme ved ….johka.  Det var en nydelig liten elv med små stryk, kulper og loner om hverandre. Her slo vi leir og satte oss oppe på en liten kolle for å se etter aktivitet. Det var veldig stille og bortsett fra et par småfisk som spratt nede ved brekket, var det ingen større fisk som viste seg. En liten gruppe døgnfluer danset over bjørketrærne, men heller ikke klekkingene tok helt av. Første tur gikk nedover elven med nymfe i stryket for Alexander sin del og lenger ned i lonen nedenfor for Espen og Lars. Lars Haakon prøvde noen kast lenger opp. Det ble ikke den helt store uttellingen, men noen mindre ørretpinner lot seg lure i strykene. Lars gjorde en lite hyggelig, men ikke helt overraskende oppdagelse da en gjedde på rundt 3 kg tok spinneren hans.  Det skulle bli ganske mange gjedder i løpet av turen, både store og små. Nå dro vi ikke til Finnmark for å fiske gjedde, men neste gang kan det være vi pakker med noen gjeddefluer også.  Artig med gjedder på opptil 10 kg på flue som adspredelse når det er dårlig med klekkinger og vakende ørret.  Apropos adspredelser så hadde Lars tradisjonen tro, med seg en liten overraskelse i sekken. En Aerobee er en slags Frisbee, men den er åpen i midten og kan kastes utrolig langt med stor presisjon. Perfekt tidsfordriv når man skal være 9 dager på vidda!!

Det ble fisket hardt til alle døgnets tider, og vi tok pauser når det passet oss. De første 2-3 dagene ble det en del småfisk/stekefisk, men på en natt tur fikk Lars Haakon og Alexander øye på en pen fisk som patruljerte rundt og rundt i en liten lone. Fisken beitet på vårfluer, så det var egentlig bare å ta tiden på den og legge ut flua der den var forventet å svømme forbi. Lunde ga flua en liten bevegelse i det fisken nærmet seg og ørreten kastet seg over.  Det var en utrolig lettelse å endelig bikke halvkilosgrensa, og fisken veide pene 800g.  Ikke lenge etter var det Alexander sin tur til å kjøre fisk, også denne på 800g, og hadde det ikke vært for at Lunde sin lå på land skulle man nesten trodd det var samme fisk. Begge ble tilberedt som nattmåltid. Den ene stekt og den andre syltet med medbrakt sukker og eddiklake med sursildkrydder. Snadder!

På fjerde dagen flyttet vi campen et par kilometer lenger opp i elven, da fisket ikke tok helt av for å si det pent. Etter en forfriskende dukkert slo vi leir og fisket litt nedenfor campen, med noen brukbare stekefisk som resultat.  Neste dag delte vi oss i to lag, Lars Haakon og Alexander dro på dagstur oppover til ”canyon”, mens Lars og Espen prøvde i et par fine kulper lenger ned. Lars og Alexander hadde en super tur, men vanskelig fiske. Ingen tegn til klekkinger, og kun to halvkilos som resultat. Espen og Lars derimot fikk en voldsom, lokal klekking av aurivilli noe som førte til turens største opp og nedtur for Espen. Da spinnerfallet kom kunne Espen se en fin fisk som beitet på spent spinner. Han ålte seg frem i posisjon, og la flua rett på utsiden av sivkanten. Fisken tok flua veldig forsiktig, men for bortover i overflata da den kjente at den var kroket. Med #3 og 0,15 spiss slo nok hjertepumpa rimelig fort da fisken gjorde 4-5 utras på ca 50 meter og solide luftsprang.  Typisk nok sleit den seg etter bortimot en halvtime, men fisken var nær ved å havne i håven ved et par anledninger og veide anslagsvis 2,5-3 kg. Bittert!

Dessverre fortsatte det trege fisket turen ut, men vi hadde mange flotte øyeblikk:

• Lunde – tok en pen 800g på tørt, beskrevet over. Fikk mye fisk mellom 3-6 hekto.

• Alexander – samme som lunde, turens største på 800g. Mistet to fisk mellom 1-1.5 kg

• Lars – største ørret 650g, turens ”gjeddekonge” med flere på rundt 3-4kg.

• Espen – satte pers med ørret på 1,250 kg, en spinnvill jævel som raste rundt og aldri ville gi seg. Etter å ha dratt ut lina 3-4 ganger ble den endelig   håvet og veid. Fisken trengte litt skikkelig førstehjelp, men etter en stund slo den med sporen og svømte tilbake til friheten.

• Vi så flere store kubber som patruljerte sine ”revir”, men klarte ikke å overliste dem. Flere av disse var rundt 2 kg’s grensa, men da klekkingene uteble, var fiskene sky og særdeles vanskelige.   Alt i alt en fantastisk tur til et nydelig område, med en elv vi stadig drømmer oss tilbake til. At vi ikke traff 100 % på klekkinger er bare sånn det er, men området vil garantert bli besøkt igjen.